Kommentarer til: Er natriumnitritt farlig?

Av: Pelle

Pelle — Thu, 27 Jan 2011 13:14:46 +0000

Skal heller ikke påstå jeg er noen ekspert her, men etter det jeg forstår trives botulisme-bakterien veldig godt rundt 20-40 grader. Spesielt hvis man røyker pølser, vil maten oppholde seg lenge i denne faresonen. Røykte pølser er derfor nesten alltid tilsatt nitritt. Lager man ferske pølser av kalde råvarer (som i tillegg skal kokes etterpå) trenger man neppe tilsette nitritt.

Av: Øyvind

Øyvind — Sun, 05 Dec 2010 08:39:38 +0000

Jeg fikk nitrittsalt, en kilo for 5 kroner i kjøttdisken på Meny, Holmlia. Vil tro at de fleste litt større dagligvarebutikker med skikkelig kjøttdisk har litt nitrittsalt på bakrommet.

Av: John

John — Tue, 02 Nov 2010 10:41:37 +0000

Hei

Jeg føyer meg til enkelte andre her som spør hvor man får kjøpt nitrittsalt, spesifikt i Oslo. Som et tips til de som ikke har noe i mot å betale en hundrelapp ink frakt, så kan man få kjøpt det på ebay (UK) under navnet “Curing salt”.

Av: Hanne

Hanne — Mon, 10 May 2010 11:26:07 +0000

Hei.
Kan man bruke salpeter istedenfor nitrit?
Har prøvd å kjøpe nitritsalt på apoteket, og opplevd å bli sett på som terorist fordi nitrit vistnok kan brukes til å lage sprengstoff?
Salpeter derimot får du kjøpt uten problem.

Av: Mette

Mette — Fri, 07 May 2010 13:45:49 +0000

Jammen… hvor får jeg tak i nitrittsalt?

Av: Tor Erik

Tor Erik — Tue, 04 May 2010 17:53:16 +0000

Bra innspill! I sammenhengen vår er også krydderet en potensiell smittekilde, ferske urter eller einebær har samme potensiale som kniven fra gulerøttene, men ikke alltid like lett å huske.
Vi kjører nitritt for å være på den sikre siden.

Av: Odd

Odd — Tue, 04 May 2010 07:07:09 +0000

Jeg er lang fra noe nekspert på området, men….:
Jeg kommer fra en familie som i generasjoner har lagt ned egen rakfisk og speket skinker uten bruk av nitritsalt, ingen har hittil død av butolisme.
Butolismebakterien oppstår ikke av seg selv, men er et resultat av urenslighet og slurv. Redskaper og utstyr som brukes under raking/graving/speking skal brukes KUN til det. Det kan være nok at du bruker samme kniven til å beine ut og dele opp tynnribba med som du delte gulrøtter eller poteter med tidligere på dagen.
Øremerk kniver, fjøler og alt annet utstyr dere bruker kun til denslags, vær nøye med renholdet, vask alt for hånd i godt varmt vann, ikke i oppvaskmaskinen, som er en inkubator for uønskede bakterier (moderne oppvaskmaskiner er på langt nær varme nok til å ta livet va bakterier).
Skyll og vask alle igredienser godt, og være nøye med rene og tørre redskaper så skal ikke butolisme være noe problem.

Av: Osman Sabo

Osman Sabo — Sun, 27 Dec 2009 21:01:42 +0000

Det er naturligvis helt riktig at man skal bruke penger på å redusere dødelighet i alle felt.

Poenget her var imidlertid ikke å redusere dødeligheten av botulisme eller kreft, men å velge den løsningen som gir minst sjanse for at død skal intreffe.

Av: Geir

Geir — Fri, 25 Dec 2009 12:18:59 +0000

I fjor mistet jeg to venner, hhv i fly- og bilulykke. La gå at den statistiske sjansen for dette var minimal, men når det først inntreffer er konsekvensene særdeles alvorlige. I risk management er det derfor produktet av sannsynlighet og skade (i bransjen oftest målt i penger) som vurderes, ergo er det helt logisk at man ofte bruker mest innsats på å forhindre de alvorlige, men lite sannsynlige ulykkene.

Av: Osman Sabo

Osman Sabo — Mon, 21 Dec 2009 12:23:15 +0000

I tråd med Paretos teorier ser vi at man bruker mest tid på å bekymre seg over det det er minst fare at skal skje. jfr flysulykker og ulykker i hverdagsbilismen.

Vi får oppgitt at det er en stor fare for botulisme og alvorlig sykdom dersom man ikke bruker nitrilsalt.
Videre får vi oppgitt at det muligens er en marginal fare forbundet med å få i seg store mengdere nitrilsalt.
Det virker for meg besynderlig at konklusjonen av dette skal være at man ikke skal bruke nitrilsalt.

Totalforbud mot stoffer som er skadelig i store mengder er en uheldig trend som kan bære veldig galt av sted. Om vi får i oss tilstrekkelig mye er alt farlig. Det er fornuftig at det innføres reguleringer og anbefalinger der den kritiske mengden er lav, men nettopp tilfeller som dette eksemplifiserer at alternativet ofte er langt verre.