Grandiosaens ukjente historie

Det var en tid av livet mitt hvor selv posen var regnet som avansert matalaging, hvor tanken på å røre i en gryte virket utenkelig. Selv det å koke poteter var noe jeg ringte hjem til mor for å spørre hvordan ble utført (la meg kjapt legge til at jeg flyttet på hybel når jeg var 16). I denne mørke tiden var fantes det kun en kilde til næring, Grandien. Det kunne hende man flottet seg med litt ekstra ost, eller kanskje en dæsj bearnaise ved siden av, men stort sett tok jeg den bar.

Før vi går videre vil jeg gjerne spore helt av og fortelle om en spansk utvekslingsstudent som jeg en tid delte kjøkken med. Til tross for at han var oppvokst i et land med rike og stolte mattradisjoner, følte jeg at det var min simple plikt å introdusere han til vår runde nasjonalrett. Jeg så for meg gapskratt, sydeuropeisk lynne ute av kontroll og generell rabling, at spaniolen skulle slenge en Serranoskinke i bordet og starte en monolog om matkultur. Men til min store overraskelse falt han pladask for grandien. Det stoppet heller ikke der, det også skulle vise seg at gutten virkelig beherkset kunsten å tilpasse seg norsk studentmatkultur. En udødelig klassiker var når han slo til med killer comboen hvitost, surkål og crabsticks. Et vakkert minne.

Linda Eide med Grandiosaens mor Ruth Romskaug

Så hvorfor denne plutselige trangen til å bekjenne gamle synder? Jo, en av norges morsommeste personer, Linda Eide, hadde et innslag om Grandiosaens mor i sitt fortreffelige program Norsk Attraksjon. Visste du at Grandiosaen ble oppfunnet på Noras testkjøkkken i Brumunddal? At valget på topping stod mellom paprika og champignon? Eller at utviklingen stoppet opp i et halvt år mens oppfinneren, Ruth Romskaug, var gravid? Dette og mere til (blant annet historien bak navnet) får du vite om du ser innslaget fra Norsk attraksjon i NRK sitt nett-tv eller du kan se innslaget i podcasten av episoden (det er innslag nr. 2)

Know thy enemy.