Ordentligspansk

Okei, det er på tide å komme med noen anbefalinger som ikke er fra Piemonte. Så vi tar like godt en spansk en.

Rioja, som ofte har vært regnet som synonymt med spansk rødvin, ligger i den nordlige delen av Spania. Området har tradisjonelt vært et ledende vindistrikt i landet, med rødviner basert på blant annet druene Tempranillo og Garnacha. Rioja er delt opp i tre distrikter (Rioja Alta, Alavesa og Baja), og vinene kan være blandings av druer fra alle områdene.

Spansk Rioja er ikke alltid helt “min greie”. For all del, mange synes på generelt grunnlag at spansk rødvin er det helt store, men det er mange (inkl. ut. ) som synes at vinene ofte er for svære og overeikede, alt for ofte uelegante og i enkelte tilfeller direkte ustilige om man vil. Litt som åttitallsdressen med for store skulderputer. Eller tyrefekting og sangria for den del. Nå er det i Rioja riktignok god tradisjon å nytte eik i produksjonsprosessen. For å skjønne litt mer kan det være fornuftig å huske på at det finne to skoler hva gjelder vinproduksjon i Rioja:

Tradisjonell Rioja har grunnet innflytelse fra Bordeaux vanligvis utstrakt bruk av eik, ofte ble vinene lagret lenge før de i det hele tatt ble sluppet for konsum, i ekstreme tilfeller 20 år eller lengre. I dag slippes selv tradisjonelle Riojaviner langt tidligere, men etter vinloven må for eksempel de “antatt flotteste” (klype med salt på sin plass) vinene, som får betegnelsen Gran Reserva, først ha minst to år på fat og tre år på flaske. Ofte lagres vinene på amerikansk eik som tilfører vinene den karakteristiske vaniljesmaken (franske eikefat brukes også i varierende grad). Siden 90-tallet har mange innført mer moderne produksjonsmetoder med mindre utstrakt bruk av fat hvilket generelt innebærer at selve frukten blir mer framtredende (noen ville gjerne si at det åpenbart burde være poenget). Slike viner benevnes da ofte enkelt og greit som moderne. For all del, dette kan gjøres vanskeligere men det er det ingen grunn til.

Bodegas Muga fra Rioja Alta er nokså tradisjonelle ift. eikebruk, faktisk lager de sine egne fat på eiendommen. De kommer unna med det fordi de samtidig leverer (rå-)varene. Muga Reserva 2005 kr. 184,90 er verken toppvinen eller basisvinen til produsenten, men antakelig det beste kjøpet. Den er verken en nyhet eller en godt bevart hemmelighet blant vininteresserte, men anbefales som spansk referansevin, som et godt utgangspunkt for kjenne igjen treverk og rett og slett som en snadder vin for vinteren. Vi beveger oss noe over den strenge hundreogfemtikronersgrensen prismessig, men det er den verdt. Kjøttfull frukt med plommer, forfriskende innslag av bjørnebær, klassisk vanilje, krydder og lakris, med skarp syre og og solid struktur. Den bærer sine 13,5% alkohol med stil og er en kandidat for kjelleren om man vil. Den er likevel ordentlig bra nå, eksempelvis til lammeretter.