Hva er sunn mat? Hvorfor sunn mat? Hvordan få folk til å spise sunt? Dette har vi lurt på i Mai.

Dagbladet m.fl. og helsedirektoratet har vært på banen med diverse utspill og artikler i sunnhetens tjeneste. Etter å ha lest meg opp på temaet på divese nasjonale og internajsonale kilder, er det åpenbart at vi må stille spørsmål om hva sunn mat egentlig er. En av de viktige aktørene på feltet, som tør å stille spørsmål ved etablerte, sannheter er forfatter Michael Pollan. Pollan angriper fenomenet han kaller Nutritionism (næringsinnholdisme?), hvor maten blir vitenskapeliggjort. For å finne ut om noe er sunt må du lese innholdsfortegnelsen, og måltidene velges ut fra innhold av proteiner, karbohydrater,fettinnhold, m.m.. Det er vel og bra, men vi er i ferd med å gå oss bort i ekspertråd og tekniske data. Media flyter over av råd om hvordan vi skal spise for å bli slanke, og diettene avløser hverandre i en jevn syklus. Men er det så vanskelig?

Spørsmålet vi stiller er: Hva mener du er sunt?

Nasjonalt råd for ernæring har kommet med utkast til nye kostråd for befolkningen (oppsummeringen av rådene). Godt ment, men de er med å bidrar nettopp til den nutrisjonismen som Pollan advarer oss mot. Resultatet kan virke som stress og panikk, og usunn tilnærming til helse og kosthold. Må du vite hva ketose er for å spise sunt, slik dinside.no hevder?

La meg komme med en litt forenklet og direkte tilnærming: Hvis alle spiste ordentlig mat og i ordentlige mengder, og ikke satt for mye på ræv var det ikke noe problem.

Problemet med vitenskapeliggjøringen er at vi vet at eksperter ofte er uenige, og det er mange ulike agendaer, og ikke minst økonomiske interesser involvert i næringsmiddelindustrien. Og de som skulle være garantistene for en objektiv holdning svikter også: Når helsedirektoratet likestiller margarin med ekte smør, så blir jeg veldig skeptisk. Flytende planteoljer omdannet til fast fettstoff, ofte med en god dose kreftfremkallende transfett som resultat av den kjemiske prosessen. Da kjenner jeg at jeg ikke stoler på myndighetene heller. Jeg vil gjerne ha fakta, men jeg vil også ha god gammel kunnskap og erfaring fram på banen. Og vi må avsløre og synliggjøre media og andre som gir oss et helt feil utgangspunkt for å spise sunn mat, og ikke minst definere hva sunn mat er. Her vil vi gjerne ha deres bidrag!

Så hva skal man tro? hva er sunn mat, godt kosthold og god helse? Er det vanskelig?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Print Friendly
 

10 Responses to Matvalg mai: Sunn mat?

  1. Børge sier:

    Vil påstå at så lenge en er passe aktiv trenger en ikke gjøre annet en å benytte ferske råvarer å spise variert.

  2. Stian sier:

    Hehe, flott å se at det er fler som er skeptiske
    til margarin. Makan til tulleprodukt.

    Jeg ble lavkarbo entusiast rundt juletider, og
    avskyr nå i det hele tatt de såkalt supersunne hjertegode magre
    lett-produktene. Dog redd jeg må ha med en del bakgrunn
    her for å forklare hvorfor jeg er av den oppfatning
    av at nettopp dette er sunt.

    Det ble motivert av egen helse, naturligvis. Mageproblemene
    oppstod da jeg var 18, og var da igjennom
    det meste av tester hos legen men ikke engang slanger i magen
    kunne fortelle noe mer enn «muligens litt sensitiv ovenfor
    hvetemel». Jeg lærte meg etterhvert å leve med det og håpet
    at det ville gi seg hvis jeg bare spiste sunt og trente
    nok. Antok at sunt var det helsedirektoratet anbefalte, nemlig
    lite mettet fett, mye grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.
    Bakte egne brød med speltmel og hadde utelukkende
    fisk, pasta, ris og grønnsaker til middag. Kjøtt, nei nei nei.

    Ble ikke bedre, selv ikke med hard trening 4 dager i uka i flere år.
    Det ble en psykisk påkjenning også, ikke særlig artig å gå ut
    blant folk eller på skolen når magen var en ballong av luft.
    Etter 6 år innså jeg at vanlig kosthold og trening ikke kunne hjelpe meg og begynte og lese nyere publikasjoner rundt ernæring selv, snart oppdaget jeg boka
    «Good Calories, Bad Calories» som snudde synet mitt på mat totalt.

    Hæ, her var det altså sterke indikasjoner på at mettet fett ikke var farlig i det
    hele tatt. Karbohydrater derimot, var skumle greier.
    Det kom som et sjokk, men boka var grundig, upartisk og det hele virket så vanvittig logisk. Hvorfor skulle fett fra dyr, som mennesket har utviklet seg på, være farlig? Spise riktig skulle egentlig være superenkelt, men grådige aktører innenfor matbransjen hadde tullet det til med falsk markedsføring. Jeg la straks om fra mitt karbo dominerte kosthold til et basert på fett. Allerede etter 1 uke var jeg bedre enn noensinne. Magisk.

    Dette ble sikkert langt og kjedelig, men det er iallefall grunnen til at jeg har tro på lavkarbo. Altså ingenting med slanking å gjøre, selv om det virker som det er spesielt innenfor det «miljøet» at det har fått mange tilhengere.
    Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning av at alt fett er bra, det jeg først og fremst har tro på er fett fra dyr som har spist gress og ikke en industriell blanding av soya og annet dilldall. Fra et økonomisk perspektiv er det definitivt dyrere å kjøpe slike råvarer ja, men jeg har utrolig nok funnet ut at jeg bruker omtrent akkurat det samme i måneden på mat som tidligere, som nok har sammenheng med at jeg spiser maks en tredjedel av det jeg gjorde før. Fett metter.

    Når det gjelder karbohydrater tør jeg ikke uttale meg om hvor nyttig det er, ville aldri anbefalt noen å kutte det ut. Jeg spiser fortsatt det selv, mye fantastisk mat er jo basert på dette, men jeg tar det i veldig stor moderasjon i forhold til tidligere. Jeg kan selvsagt heller ikke uttale meg om lavkarbo vil fungere over en lenger periode, men har vært supert for meg så langt, og hvordan enn føler seg selv må vel være den beste indikasjonen på at man spiser noe som kroppen kan håndtere?

  3. Her er mitt bidrag denne måneden. Jeg skriver litt om det jeg synes er viktig – og som jeg tror bidrar til iallefall sunn mental matglede. Synes det er viktig selvom det ikke akkurat handler om kaloriinnhold og mettet eller umettet fett.

    http://husetpaaplanen.blogspot.com/2010/06/sunn-mat-og-matglede.html

  4. Marianne sier:

    Jeg har også skrevet litt om hva som er sunn mat for meg, i e-stoff-fri ånd selvfølgelig.

    http://e-stoff-fri.blogspot.com/2010/06/matvalg-mai-sunn-mat.html

  5. Inger A sier:

    Kjempebra tema! Jeg tror for mye fokus på hva som er sunt eller ikke denne uka (i går var det sunt – i dag gir det deg kreft) kan lede ut i to uønskede effekter: de som blir overnevrotisk i forhold til hva de putter i munnen og de som gir total f…..og spiser alt som er usunt. Etter min mening er godt gammeldags folkevett det beste: ikke overdrive noe, spise variert, masse grønnsaker (gjerne selvdyrket eller i sesong), både kjøtt og fisk, minst mulig raffinerte produkter som sukker og hvetemel. Poteter og ris dreper deg ikke, men jeg spiser like gjerne linser eller anna belgfrukt i stede for. Lag maten selv, da vet du hva som er i den. Det tar ikke nødvendigvis så mye lengre tid og blir utrolig mye bedre.
    Har selv anlegg for insulintolereanse og prøver å begrense inntak av karbohydrater, men er ikke hysterisk og lever godt med det. Det er lov å kose seg – men man kan ikke spise festmat hver dag

  6. Louise sier:

    Hvor har dere gjemt oversikten over matvalg-temaene?

  7. Matbloggeren sier:

    Etter min mening er sunn mat noe som kommer fra naturen. I tillegg bør det i stor grad være fordøyelig, gi oss næring, og smake godt. Mat er mer enn makro- og mikronæringsstoffer, og det tror jeg er viktig at vi erkjenner.

    Jeg har ikke lyst på (og tror ikke vi holder oss friske kun på) tilsatte proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Vi vet ikke hvilke uoppdagede (og mulig essensielle) stoffer som finnes i den naturlige maten, som i eksempelvis kjøtt, fisk, korn, frukt, bær og grønnsaker. Vi vet heller ikke hva kunstige tilsetningsstoffer vi tilsetter maten (for å etterlikne fett, karbohydrat eller andre stoffer i smak og konsistens) over tid kan gjøre med kroppene våre.

    Jeg mener den optimale måte å spise på, er å spise lokalt (og dermed sesongbasert), økologisk dyrket (og dermed fritt for skadelige sprøytemidler, veksthormoner, GMO og liknende), fritt voksende (ikke avhengig av veksthus) mat. Spiser man mat fra naturen, og etter disse retningslinjene, vil mengdene karbohydratrike matvarer i stor grad begrense seg naturlig til sommerhalvåret. Tilsetningsstoffer og plantegifter vil være ikke-eksisterende. Mat som er mulig å fryse, tørke, røyke eller liknende uten å laboratorisk spalte eller tilsette unaturlige stoffer, vil fremdeles også kunne brukes noe utenfor sesong.

    Min filosofi og mitt syn på mat er i praksis en livsstil. Et kosthold basert på naturlig mat vil i mange tilfeller kunne være overensstemmende med et lavkarbo-kosthold, da raske karbohydrater er sjelden vare i naturen.

  8. Hey there, You have done an incredible job. I’ll definitely digg it and personally suggest to my friends. I’m confident they’ll be benefited from this site.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>