Jeg har ikke lyst på (og tror ikke vi holder oss friske kun på) tilsatte proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Vi vet ikke hvilke uoppdagede (og mulig essensielle) stoffer som finnes i den naturlige maten, som i eksempelvis kjøtt, fisk, korn, frukt, bær og grønnsaker. Vi vet heller ikke hva kunstige tilsetningsstoffer vi tilsetter maten (for å etterlikne fett, karbohydrat eller andre stoffer i smak og konsistens) over tid kan gjøre med kroppene våre.

Jeg mener den optimale måte å spise på, er å spise lokalt (og dermed sesongbasert), økologisk dyrket (og dermed fritt for skadelige sprøytemidler, veksthormoner, GMO og liknende), fritt voksende (ikke avhengig av veksthus) mat. Spiser man mat fra naturen, og etter disse retningslinjene, vil mengdene karbohydratrike matvarer i stor grad begrense seg naturlig til sommerhalvåret. Tilsetningsstoffer og plantegifter vil være ikke-eksisterende. Mat som er mulig å fryse, tørke, røyke eller liknende uten å laboratorisk spalte eller tilsette unaturlige stoffer, vil fremdeles også kunne brukes noe utenfor sesong.

Min filosofi og mitt syn på mat er i praksis en livsstil. Et kosthold basert på naturlig mat vil i mange tilfeller kunne være overensstemmende med et lavkarbo-kosthold, da raske karbohydrater er sjelden vare i naturen.

http://foodandthecitysthlm.blogspot.com/2010/06/matval-2010-maj-forsenat.html

http://e-stoff-fri.blogspot.com/2010/06/matvalg-mai-sunn-mat.html

http://husetpaaplanen.blogspot.com/2010/06/sunn-mat-og-matglede.html

Jeg ble lavkarbo entusiast rundt juletider, og
avskyr nå i det hele tatt de såkalt supersunne hjertegode magre
lett-produktene. Dog redd jeg må ha med en del bakgrunn
her for å forklare hvorfor jeg er av den oppfatning
av at nettopp dette er sunt.

Det ble motivert av egen helse, naturligvis. Mageproblemene
oppstod da jeg var 18, og var da igjennom
det meste av tester hos legen men ikke engang slanger i magen
kunne fortelle noe mer enn “muligens litt sensitiv ovenfor
hvetemel”. Jeg lærte meg etterhvert å leve med det og håpet
at det ville gi seg hvis jeg bare spiste sunt og trente
nok. Antok at sunt var det helsedirektoratet anbefalte, nemlig
lite mettet fett, mye grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.
Bakte egne brød med speltmel og hadde utelukkende
fisk, pasta, ris og grønnsaker til middag. Kjøtt, nei nei nei.

Ble ikke bedre, selv ikke med hard trening 4 dager i uka i flere år.
Det ble en psykisk påkjenning også, ikke særlig artig å gå ut
blant folk eller på skolen når magen var en ballong av luft.
Etter 6 år innså jeg at vanlig kosthold og trening ikke kunne hjelpe meg og begynte og lese nyere publikasjoner rundt ernæring selv, snart oppdaget jeg boka
“Good Calories, Bad Calories” som snudde synet mitt på mat totalt.

Hæ, her var det altså sterke indikasjoner på at mettet fett ikke var farlig i det
hele tatt. Karbohydrater derimot, var skumle greier.
Det kom som et sjokk, men boka var grundig, upartisk og det hele virket så vanvittig logisk. Hvorfor skulle fett fra dyr, som mennesket har utviklet seg på, være farlig? Spise riktig skulle egentlig være superenkelt, men grådige aktører innenfor matbransjen hadde tullet det til med falsk markedsføring. Jeg la straks om fra mitt karbo dominerte kosthold til et basert på fett. Allerede etter 1 uke var jeg bedre enn noensinne. Magisk.

Dette ble sikkert langt og kjedelig, men det er iallefall grunnen til at jeg har tro på lavkarbo. Altså ingenting med slanking å gjøre, selv om det virker som det er spesielt innenfor det “miljøet” at det har fått mange tilhengere.
Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning av at alt fett er bra, det jeg først og fremst har tro på er fett fra dyr som har spist gress og ikke en industriell blanding av soya og annet dilldall. Fra et økonomisk perspektiv er det definitivt dyrere å kjøpe slike råvarer ja, men jeg har utrolig nok funnet ut at jeg bruker omtrent akkurat det samme i måneden på mat som tidligere, som nok har sammenheng med at jeg spiser maks en tredjedel av det jeg gjorde før. Fett metter.

Når det gjelder karbohydrater tør jeg ikke uttale meg om hvor nyttig det er, ville aldri anbefalt noen å kutte det ut. Jeg spiser fortsatt det selv, mye fantastisk mat er jo basert på dette, men jeg tar det i veldig stor moderasjon i forhold til tidligere. Jeg kan selvsagt heller ikke uttale meg om lavkarbo vil fungere over en lenger periode, men har vært supert for meg så langt, og hvordan enn føler seg selv må vel være den beste indikasjonen på at man spiser noe som kroppen kan håndtere?