Messen, som man ikke behøver å være i bransjen for å komme [...]]]> Mens matredaksjonen valgte å blåse sitt reisebudsjettet på tur til Wien for å undersøke mysteriet “wiener melange”, valgte vinredaksjonene å bruke reisebudsjettet 2009 på London og vinmessen Decanter Fine Wine Encounter (DFWE), som gikk av stabelen på Landmark Hotel i november.

Messen, som man ikke behøver å være i bransjen for å komme inn på, arrangeres årlig av det britiske vinmagasinet Decanter. Decanter har flere årlige temamesser (Italia, Frankrike, Bordeaux osv.) i tillegg til DFWE. På sistnevte kan man smake viner fra “hele” verden. Litt skjevfordelt er det, med overvekt på “old school” britiske favoritter som Bordeaux, men man tåler det når man for eksempel får prøvd flere årganger av Chateau Palmer. 98 produsenter var representert i 2009, med mellom en til åtte viner hver. I tillegg kan man i et eget rom prøve viner som har vunnet gullmedalje i Decanters Wine of the Year kåring, “The Gold Room” må vi si var en liten nedtur med hederlige unntak som bidragene fra Krauthaker (Kroatia) og Leo Hillinger (Østerrike). Etter to dager med smaking hadde vi prøvd 200 viner blank, og det var mange hyggelige gjensyn og noen nye bekjentskap. I den siste kategorien trekker vi gjerne fram Jorge Ordoñes & Cos strålende dessertviner (No 2 Victoria er å få tak i på Vinmonopolet). Det arrangeres også flere “master classes” i forbindelse med Decanter messene, og et av høydepunktene denne gangen var en ganske omfattende smaking av viner fra Gaja.

Det føles sjelden overfylt på DFWE (begrenset antall billetter), med unntak av enkelte stands med dyr champagne eller med portvin rett før stengetid. Atmosfæren er ganske easy going, og folk vet hvorfor du kommer på standen (for å smake deres vin). De morsomste standene er ofte de hvor vinmakerene står selv, og en rekke “stjerner” tar turen til messen som for eksempel Ted Seghesio og Francesco Ricasoli. Et problem med dette er at man noen ganger kan slite litt med å finne på noe å si til disse; “Hva? Har du laget denne selv?”, men det går seg stort sett til.

Alt i alt så kan DFWE anbefales som en alternativ London aktivitet for den vininteresserte til shopping, London Eye flight og pub hopping.

Vinredaksjonen v/Geir og The Stig

En video med “høydepunkter” fra DFWE 2009 kan man se på Decanters YouTube kanal:
Decanter Fine Wine Encounter 2009

Smaking er både fysisk og psykisk slitsomt, noe som fører til at smaksnotatene blir enklere og mer poengtert etter et visst antall viner:

Inspirert av den strålende posten “Norske matblogger” prøver vi her å få til en samling av det som finnes av norske vinblogger der ute. Igjen så er det sikkert mange flotte blogger vi ikke har fått med oss, så det bare å komme med innspill! I mange tilfeller er [...]]]>

Inspirert av den strålende posten “Norske matblogger” prøver vi her å få til en samling av det som finnes av norske vinblogger der ute. Igjen så er det sikkert mange flotte blogger vi ikke har fått med oss, så det bare å komme med innspill! I mange tilfeller er det vanskelig å skille vin- og matblogger siden vin og mat jo tross alt hører sammen som fot og hose.

Så her er listen uten noen form for rangering og i totalt tillfeldig rekkefølge:

DNs vinblogg
Enotria
Reidars vinblogg
My wines and more
Vinforums blogg
Vinosseur
Halvtomt glass
I glasset
Winesworld’s blogg
Kraft Byrå
iGlasset (Harstad Tidende og vol.nos blogg)
Geir Salvesen/Aftenposten
Arnie/Klikk.no
Vinum Stavanger
Ordentligmat.no (vi er såpass frekke at vi tar med oss selv)
Olav Torvund
Vinofil
Vinpressa
Vinfakta
Vinduet
Vin-forum
Wine appreciation Society of Norway/Wason
The flying wine drinker (+ Facebook gruppen VinVita)

Har du en norsk vinblogg vi har glemt så gi en lyd i kommentarfeltet!

Dagens anbefaling(er) kommer igjen fra Italia og Piemonte. Dette er ikke helt uten grunn, for Italia er et veldig artig land (på mange måter). Regionalt særpreg er et stikkord når det gjelder vin så vel som mat, i tillegg har Vinmonopolet et stort utvalg av bra Italienske [...]]]>

Dagens anbefaling(er) kommer igjen fra Italia og Piemonte. Dette er ikke helt uten grunn, for Italia er et veldig artig land (på mange måter). Regionalt særpreg er et stikkord når det gjelder vin så vel som mat, i tillegg har Vinmonopolet et stort utvalg av bra Italienske viner til en fornuftig pris.

Vajra Langhe Rosso 2007 (G.D. Vajra, Nr. 31236, 122,-) finner man praktisk nok i alle polutsalg. Smak og lukt gir assosiasjoner til kirsebær (blir du utfordret til å blindteste en vin som lukter og smaker kirsebær er Italia et “safe bet”), den er saftig og fruktig men har samtidig bra med syre og tanniner. Dette gjør den til en ganske så anvendelig vin, bruk den gjerne til lyst kjøtt, pasta, pizza eller helt alene (altså uten mat).

Rødviner med betegnelsen Langhe Rosso har ikke de samme strenge kravene til råmateriale og innblanding av druesorter som Barolo, Barbaresco osv. Det betyr ikke nødvendigvis at Langhe Rosso er billigviner, enkelte av produsentene i området er ikke så glad i de strenge kravene som stilles til for eksempel en Barbaresco, og klassifiserer isteden noen av vinene sine som Langhe Rosso (såkalte “superpiemontesere”). Vajras Langhe Rosso inneholder flere forskjellige druesorter, hovedsakelig Dolcetto men vi finner også Barbera og i mindre grad Freisa, Nebbiolo og Pinot Noir.

Vajra Langhe Rosso er en vin som aldri svikter, den er god i årgang etter årgang. Et “wine for dummies” type tips til slutt: Finn gode produsenter som Vajra, sjansen er stor for at resten av vinene de lager også er bra og at de er gode hvert år. Hvorfor ikke også prøve Vajras Moscato d’Asti (G.D. Vajra, Nr. 46669, 132,-), en søt, alkoholsvak og lett musserende vin (passer for  eksempel myyye bedre til jordbær enn Champagne eller “Champagne”).