Weissburgunder, eller Pinot Blanc som franskmennene kaller den er visstnok en punktmutert utgave av den røde Pinot Noir. Denne finner man nå sjeldnere i Burgund, men er vanligere i områder som Alsace, Tyskland, Østerrike og California. Som regel gir den friske viner ment for nåkonsum. [...]]]> To tips på rappen denne gang.

Weissburgunder, eller Pinot Blanc som franskmennene kaller den er visstnok en punktmutert utgave av den røde Pinot Noir. Denne finner man nå sjeldnere i Burgund, men er vanligere i områder som Alsace, Tyskland, Østerrike og California. Som regel gir den friske viner ment for nåkonsum. Dagens viner kan du plukke med deg fra de fleste polutsalg, og de koster begge 137,90. Begge vinene kommer fra produsenter som satser på økologisk vinproduksjon.

Battenfeld-Spanier Weissburgunder Trocken Estate 2008 er en frisk og passe fyldig vin med frukt mot epler og fin mineralitet. Produsenten la om til biodynamisk produksjon fra 2007-årgangen. Skrukork.

Wagner Stempel Weissburgunder Trocken 2008 har noe mer syre enn Battenfeld-Spaniers Weissburgunder. Selv tåler jeg det godt, og dette er kanskje min favoritt av de to. Skrukork.

Denne gang kommer anbefalingen fra Veneto, som er mest kjent for Amarone. Selv er jeg ikke noen stor Amaronefan, men det spiller ingen rolle i dette tilfellet. Loredan Gasparini Venegazzu della Casa 2005 (kr. 175/ bestillingsutvalget) [...]]]> Dagens tips har jeg stjålet fra vin-forum.no.

Denne gang kommer anbefalingen fra Veneto, som er mest kjent for Amarone. Selv er jeg ikke noen stor Amaronefan, men det spiller ingen rolle i dette tilfellet. Loredan Gasparini Venegazzu della Casa 2005 (kr. 175/ bestillingsutvalget) er slett ingen amarone, men noe så sjelden som en rød Bordeauxblend fra Veneto; i dette tilfellet snakker vi om cabernet sauvignon, cabernet franc, merlot og malbec. Det er derfor vinen “kun” har status IGT (indicazione geografica tipica). Den er som forventet godt eiket, men det tåler vi. Tett og mørk med flott kirsebærpreg mot plommer. Med fantasi finner man gjerne høstløv og en anelse lakris. Perfekt til ordentlig kjøtt, og deilig moden med allerede avslepne tanniner som gjør at den drikker supert nå.

Dette er et knallkjøp til prisen.

Hello Vino er en av dem. Det er en utrolig kjekk liten app som svarer på standardspørsmålet “hvilken vin passer [...]]]> Det har etterhvert dukket opp en del iPhone-apps for vinentusiaster. Mange av dem er ikke engang verdt de seks kronene som ofte forlanges, men det finnes et par godbiter.

Hello Vino er en av dem. Det er en utrolig kjekk liten app som svarer på standardspørsmålet “hvilken vin passer til _____?”. Spørsmålet kan selvsagt snus på hodet. Så, skulle kålrabi være det eneste man har i kjølen fordi man har brukt hele budsjettet på vin, får du ihvertfall vite hva du bør drikke til.

VinoMobiles Vintages er nok for de litt mer interesserte, og den er nokså ny på appstore. Den gir deg årgangstabeller for ulike vinregioner. Slike årgangstabeller er selvsagt også å oppdrive på nett, men her får man altså en bra oversikt som alltid er tilgjengelig om den trengs. Den omfatter 100 vinregioner og scorer siste 30 årganger, for Portvin og Bordeaux scores årganger enda lenger tilbake i tid.

Fra VinoMobile kommer også Wine Profiles som fungerer mer som et oppslagsverk, med systematisk informasjon om over 430 ulike vinregioner fra 13 ulike vinland. Her finner man generell informasjon om vintyper, men også mer spesiell informasjon som ulike druetyper og lagringsanbefalinger.

Cor.kz er kjekt for de av oss som bruker cellartracker, fordi den hele veien er synket opp mot kjelleren. For de som ikke trenger det får man likevel full tilgang til det som nok er verdens største vindatabase. Cellartracker er i seg selv vel verdt å prøve ut med sine for tiden 1,1 millioner smaksnotater. Cor.kz kan være en venn i nøden på restaurant om man ikke helt vet hvilken vin man skal bestille.

WinePrices er en app jeg ikke har brukt noe særlig, men kan være grei å ha om man trenger å sammenlikne priser. Dette kan jo evt være nyttig om man for eksempel skal kjøpe vin når man er i utlandet.

Ellers har jo vinforum etterhvert fått en egen app, men den har jeg grunnet noe høyere pris (kjøp heller en flaske vin) og laber kritikk ikke prøvd. Men det har kanskje du? Post gjerne om du kjenner til andre apps som burde vært omtalt!

Rioja, som ofte har vært regnet som synonymt med spansk rødvin, ligger i den nordlige delen av Spania. Området har tradisjonelt vært et ledende vindistrikt i landet, med rødviner basert på [...]]]> Okei, det er på tide å komme med noen anbefalinger som ikke er fra Piemonte. Så vi tar like godt en spansk en.

Rioja, som ofte har vært regnet som synonymt med spansk rødvin, ligger i den nordlige delen av Spania. Området har tradisjonelt vært et ledende vindistrikt i landet, med rødviner basert på blant annet druene Tempranillo og Garnacha. Rioja er delt opp i tre distrikter (Rioja Alta, Alavesa og Baja), og vinene kan være blandings av druer fra alle områdene.

Spansk Rioja er ikke alltid helt “min greie”. For all del, mange synes på generelt grunnlag at spansk rødvin er det helt store, men det er mange (inkl. ut. ) som synes at vinene ofte er for svære og overeikede, alt for ofte uelegante og i enkelte tilfeller direkte ustilige om man vil. Litt som åttitallsdressen med for store skulderputer. Eller tyrefekting og sangria for den del. Nå er det i Rioja riktignok god tradisjon å nytte eik i produksjonsprosessen. For å skjønne litt mer kan det være fornuftig å huske på at det finne to skoler hva gjelder vinproduksjon i Rioja:

Tradisjonell Rioja har grunnet innflytelse fra Bordeaux vanligvis utstrakt bruk av eik, ofte ble vinene lagret lenge før de i det hele tatt ble sluppet for konsum, i ekstreme tilfeller 20 år eller lengre. I dag slippes selv tradisjonelle Riojaviner langt tidligere, men etter vinloven må for eksempel de “antatt flotteste” (klype med salt på sin plass) vinene, som får betegnelsen Gran Reserva, først ha minst to år på fat og tre år på flaske. Ofte lagres vinene på amerikansk eik som tilfører vinene den karakteristiske vaniljesmaken (franske eikefat brukes også i varierende grad). Siden 90-tallet har mange innført mer moderne produksjonsmetoder med mindre utstrakt bruk av fat hvilket generelt innebærer at selve frukten blir mer framtredende (noen ville gjerne si at det åpenbart burde være poenget). Slike viner benevnes da ofte enkelt og greit som moderne. For all del, dette kan gjøres vanskeligere men det er det ingen grunn til.

Bodegas Muga fra Rioja Alta er nokså tradisjonelle ift. eikebruk, faktisk lager de sine egne fat på eiendommen. De kommer unna med det fordi de samtidig leverer (rå-)varene. Muga Reserva 2005 kr. 184,90 er verken toppvinen eller basisvinen til produsenten, men antakelig det beste kjøpet. Den er verken en nyhet eller en godt bevart hemmelighet blant vininteresserte, men anbefales som spansk referansevin, som et godt utgangspunkt for kjenne igjen treverk og rett og slett som en snadder vin for vinteren. Vi beveger oss noe over den strenge hundreogfemtikronersgrensen prismessig, men det er den verdt. Kjøttfull frukt med plommer, forfriskende innslag av bjørnebær, klassisk vanilje, krydder og lakris, med skarp syre og og solid struktur. Den bærer sine 13,5% alkohol med stil og er en kandidat for kjelleren om man vil. Den er likevel ordentlig bra nå, eksempelvis til lammeretter.

Men det finnes noen ordentlig gode og rimeligere alternativer for de som ønsker å få en smak [...]]]> Fra Piemonte kommer Italias beste rødviner, og de er laget på nebbiolodruen.  Har man først havnet på den galeien der blir det fort til at man øker grensen noe for hva man synes er greit å bruke på en vin.

Men det finnes noen ordentlig gode og rimeligere alternativer for de som ønsker å få en smak på ordentlig nebbiolo fra Piemonte. Første tips er 58115 Ca’ du Rabaja uno 2006 (kr. 159,70) som er klassifisert som bordvin, men la deg ikke forlede til å tro at det er fordi dette er kjipe greier. Vi  snakker om ordentlig snadder, stram, druetypisk nebbiolo til en bra pris (dette blir bare ikke noe særlig billigere).

Tips nummer to er en gammel klassiker fra kooperativet Produttori del Barbaresco. Deres 45208 Langhe Nebbiolo 2007 (kr.  159,90) er alltid et bra tips, og en utmerket matvin. Jeg tror jaggu vi utnevner den til allroundvin nummer zwei. Produttori som produsent fortjener også en generell anbefaling. Har du lyst å forsøke ordentlig Barbaresco er det her du begynner. Enkeltmarksvinene fra 2004 ble nylig revet vekk fra polhyllene, men svinger du innom Valken er det fortsatt mulig å få fatt i denne.

God nebbiolo tåler noen år i kjelleren. Tradisjonell god Barolo og Barbaresco krever mange år i liggende. Men jeg ville ikke spart disse to til neste seriegull. Til det er “Jesper’en” for klumsete på backen.

That’s a wine fact. Og ta følgende for det det er:

Saken er den at mange produsenter gjerne setter av de aller sprekeste vimarkene til Nebbiolo og Barbera. Med et hederlig unntak: nemlig byen [...]]]> Dolcetto er en drue som hovedsaklig dyrkes i Piemonte. Og spør du meg finnes det relativt mange kjedelige Dolcettoviner.

That’s a wine fact. Og ta følgende for det det er:

Saken er den at mange produsenter gjerne setter av de aller sprekeste vimarkene til Nebbiolo og Barbera. Med et hederlig unntak: nemlig byen Dogliani hvor alle markene er beplantet med nettopp Dolcetto. Dogliani fikk såkalt DOCG-status i 2005 og her finner man Dolcettoviner som framviser større fruktkvalitet, struktur og kompleksitet enn det man gjerne finner ellers.

Pecchenino San Luigi Dolcetto di Dogliani er imidlertid en billigere variant, en såkalt DOC-vin – men burde være en sikker vinner dersom finanskrisen har tilgodesett deg minst 138 kroner og 40 øre. Hvem vet, kanskje var det nettopp det du fikk igjen på skatten? Det er den verdt.  Frukten er noe søtladen med innslag av pepper, samtidig har den en god ryggrad som gjør at den herved utropes til allroundvin, helt perfekt skulle den være til pasta og lyst kjøtt. Greit å ha i heimen med andre ord og den trenger ikke ligge lenge.