Havet er fullt av fisk sier vi, når vi egentlig mener at det er plenty av muligheter, eller noe har slått opp med damen.

Etter du har sett dokumentaren “End of the line”, [...]]]>

Havet er ikke fullt av fisk likevel, på langt nær

Forestill deg en verden uten fisk. Forsøk så å forestille deg at det ikke er fullt så umulig som det høres ut.

Havet er fullt av fisk sier vi, når vi egentlig mener at det er plenty av muligheter, eller noe har slått opp med damen.

Etter du har sett dokumentaren “End of the line”, eller “Bunnen er nådd” som NRK har titulert den bør du ikke ha altfor stor tiltro til det utrykket.

Alle som har hatt en fiskestang de siste 20 årene har vel kjent på følelsen, men hvis innholdet i denne dokuen er noe i nærheten av sant er det absolutt grunn til handling, og den begynner på ditt middagsbord.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Helt hvordan du får fatt i filmen spiller ingen rolle, bare se den.

Sjekk også hjemmesiden til filmen. og har gjerne matvalgtemaet vårt  fra februar “Sjømat godt for alt?” i bakhodet

OPPDATERT: Nrk har lagt ut hele filmen på nett-tv bare se den.

For å si det rett ut: Bosstreiken i Bergen ble et helvete. Hvorfor? Jo, fordi uansett hvor mye man forsøkte å være fornuftig og miljøvennlig konsument, så ble det et [...]]]> Mai/juni i Bergen, med søppelstreik, har fått oss til å stille spørsmålet: Er vi alle mijøsvin fordi vi handler mat?

For å si det rett ut: Bosstreiken i Bergen ble et helvete. Hvorfor? Jo, fordi uansett hvor mye man forsøkte å være fornuftig og miljøvennlig konsument, så ble det et søppelberg i løpet av de ukene streiken varte. Problemet er at veldig mye emballasje ikke egner seg for resirkulering. Boksene er vanskelige å skylle, det er vanskelig å dele de resirkulerbare materialene fra hverandre, plasten fra papiret eller styrofoamet, aluminiumsfolien i juicekartongen fra pappen, m.m. Produsentene har med andre ord i veldig mange tilfeller overlatt oppgaven med resirkuleringen til konsumenten. Dette er forsåvidt gammelt nytt men det er på tide å plukk eopp tråden.

Emballasjen er ikke klargjort for resirkulering, fordi det ikke finnes krav til produsentene. Alt for mye mat er unødvendig mye emballert!

Offentlige lover og regler, eller premieringsordninger, tar ikke høyde for at emballasje har ulik grad av resirkulerbarhet. Næringslivet mener de har greie rammebetingelser, men det er ikke nok. De tar heller ikke høyde for at mye mat er unødvendige mye emballert. Produsentene har fått lov til å fokusere kun på estetikken i butikkhyllene, hvilket ofte betyr mye emballasje, og blanding av unødig mange materialer for å få mest mulig “display” og se best mulig ut. Hvem har vel ikke sett en enslig biff, som ligger midt på en kvadratmeter papp, vakuumpakket i plast? Eller en pakke frokostblanding som består av 90% luft, og en plastpose inni pappesken, for å få kartongen størst mulig? Eller franske designpoteter, delikat pakket i en gjennomsiktig plastpakke som ikke er egnet til å oppbevare dem i når du har revet av lokket? Helt unødvendig i et miljøperspektiv!

Vi tar til orde for gulrot, ikke pisk, for å løse dette: Hva med å premiere produsentene som bruker minst emballasje? Eller enda bedre, produsenter som i tillegg bruker færrest mulig materialer, og tilrettelegger for enklest mulig resirkulering? Dersom produsentene fikk fradrag i skatter og avgifter, basert på resirkulerbarhet, ville butikkhyllene sett helt annerledes ut. Evt., må man straffe de som bruker mest – men den første tilnærmingen gir langt bedre muligheter rent kommunikasjons- og profileringsmessig sett. Og det kan vi jo gi produsentene, dersom de er flinke.

I tillegg bør vi stille spørsmål ved om det også er snakk om farlig emballasje. Har ulike materialer påvirkning på smak og konsistens på næringsmidlene? Har kjøtt godt av å ligge i plastikk? Er det best om pakken er tett, eller ikke? Dette har vi hørt for lite om. Opplys oss gjerne, og bidra om du har kompetanse på feltet – vi er mange som lurer!

Resirkulering som oftest nedsirkulering: Tomatboksen blir sjelden en sykkel, men ender nok oftere som simplere og simplere produkt/emballasje.

Produsenten må ha ansvaret for livssyklusen, først da kan vi sørge for at graden av miljøvennlighet blir langt større – og mengden emballasje langt mindre!

Så hva skal vi gjøre? Kan vi levere ukurant vare (resirkuleringsmessig sett) tilbake til butikken? Kan vi legge kjøttdeigpakkene på trappen til Gilde?

Må det en emballasjeaksjon til?
(Noen er i gang: NEI til unødvendig emballasje)

Dagbladet m.fl. og helsedirektoratet har vært på banen med diverse utspill og artikler i sunnhetens tjeneste. Etter å ha lest meg opp på temaet på [...]]]> Hva er sunn mat? Hvorfor sunn mat? Hvordan få folk til å spise sunt? Dette har vi lurt på i Mai.

Dagbladet m.fl. og helsedirektoratet har vært på banen med diverse utspill og artikler i sunnhetens tjeneste. Etter å ha lest meg opp på temaet på divese nasjonale og internajsonale kilder, er det åpenbart at vi må stille spørsmål om hva sunn mat egentlig er. En av de viktige aktørene på feltet, som tør å stille spørsmål ved etablerte, sannheter er forfatter Michael Pollan. Pollan angriper fenomenet han kaller Nutritionism (næringsinnholdisme?), hvor maten blir vitenskapeliggjort. For å finne ut om noe er sunt må du lese innholdsfortegnelsen, og måltidene velges ut fra innhold av proteiner, karbohydrater,fettinnhold, m.m.. Det er vel og bra, men vi er i ferd med å gå oss bort i ekspertråd og tekniske data. Media flyter over av råd om hvordan vi skal spise for å bli slanke, og diettene avløser hverandre i en jevn syklus. Men er det så vanskelig?

Spørsmålet vi stiller er: Hva mener du er sunt?

Nasjonalt råd for ernæring har kommet med utkast til nye kostråd for befolkningen (oppsummeringen av rådene). Godt ment, men de er med å bidrar nettopp til den nutrisjonismen som Pollan advarer oss mot. Resultatet kan virke som stress og panikk, og usunn tilnærming til helse og kosthold. Må du vite hva ketose er for å spise sunt, slik dinside.no hevder?

La meg komme med en litt forenklet og direkte tilnærming: Hvis alle spiste ordentlig mat og i ordentlige mengder, og ikke satt for mye på ræv var det ikke noe problem.

Problemet med vitenskapeliggjøringen er at vi vet at eksperter ofte er uenige, og det er mange ulike agendaer, og ikke minst økonomiske interesser involvert i næringsmiddelindustrien. Og de som skulle være garantistene for en objektiv holdning svikter også: Når helsedirektoratet likestiller margarin med ekte smør, så blir jeg veldig skeptisk. Flytende planteoljer omdannet til fast fettstoff, ofte med en god dose kreftfremkallende transfett som resultat av den kjemiske prosessen. Da kjenner jeg at jeg ikke stoler på myndighetene heller. Jeg vil gjerne ha fakta, men jeg vil også ha god gammel kunnskap og erfaring fram på banen. Og vi må avsløre og synliggjøre media og andre som gir oss et helt feil utgangspunkt for å spise sunn mat, og ikke minst definere hva sunn mat er. Her vil vi gjerne ha deres bidrag!

Så hva skal man tro? hva er sunn mat, godt kosthold og god helse? Er det vanskelig?

Vi i ordentligmat inviterer herved til et felles løft: La oss finne ut hva maten vi spiser består av, og la oss dele innsikten. Jo flere [...]]]>

Vet du hva du spiser?

Inspirert av Mats-Eric Nilsson sitt bergensbesøk, og Jamie, lar vi neste tema i matvalg 2010 handle om hva maten egentlig inneholder: Vet du hva du spiser?

Vi i ordentligmat inviterer herved til et felles løft: La oss finne ut hva maten vi spiser består av, og la oss dele innsikten. Jo flere som bidrar, jo mer vet vi! la oss samle oppdagelser, artikler og tanker, og sammen lage en oversikt som vi kan støtte oss på i hverdagen! Vi begynner her, men la oss bruke alle kanaler som er tilgjengelig. Her kan vi gjøre hverandre en kjempetjeneste. Jeg så forleden Jamie Olivers video, hvor han avslører for en gruppe barn hva chicken nuggets egentlig inneholder. Forbløffet oppdager han at de barna som nettopp har vridd ansiktet i avsky, likevel velger å spise kyllingstykkene. Hvorfor? Fordi usunn og uren mat er fordekt, og tilberedt slik at den skal være lett tilgjengelig og utløse begjær for de rette smakene.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Men dette handler ikke bare om hurtigmat. La oss finne ut hva den prosesserte maten som vi bruker i hverdagen inneholder også – vi skal ikke hverdagsmaten til livs, men driten i hverdagen! La oss slå et slag for ren mat, og prøve å bevisstgjøre oss selv og andre på hva en del ferdige og lettvinte matvarer faktisk består av. Å vite hva maten egentlig inneholder eller er laget av, lar oss i alle fall ta kvalifiserte valg!

Som vanlig står man fritt innen for tematikken, men om ikke annet så for [...]]]>

1.5 år og sushi i solen = lykke

I det øyeblikket du får utdelt et, så blir barn de viktigste i livet . En av de viktigste tingene for dem er å spise riktig, og i et noe forsinket  matvalgtema for mars så tar vi opp barn og mat

Som vanlig står man fritt innen for tematikken, men om ikke annet så for å sette tonen, overlater vi ordet til ingen ringere enn Jamie Oliver:

“I wish for your help to create a strong, sustainable movement to educate every child about food, inspire families to cook again and empower people everywhere to fight obesity.”

“Every child should be taught to cook in school, not just talk about nutrition all day. Good food can be made in 15 minutes. This could be the first generation where the kids teach the parents.” – Jamie Oliver

En video og et budskap som strengt tatt kunne vært bestilt av matvalg 2010, men det er den altså ikke. Vi er flere som tenker i samme baner, og verdensendringene er i gang.

Anna 2 år renser og smugspiser kamskjell (de kom aldri til stekepannen)

Vil du ta opp hvordan man får barn til å spise grønnsaker, hvorfor restauranter alltid tror at barn ikke har smaksløker, eller bare at absolutt alle ferdigmatprodusenter tilsynelatende går inn for å lokke barna våre i fett, sukkersalt og tilsetningsstoffer så er det opp til deg. Matvalg 2010 skal sette fokus på tema, innholdet er opp til hver enkelt

Nå er det din tur å bidra.

Fjorårets juleferie endte med at jeg måtte kaste to fulle handleposer med utgått mat. Jeg bestemte meg for å gjøre et overslag over verdien av det [...]]]> Ikke legg noe i kjøleskapet ditt som du ikke har en plan for. Dette er min nye enkle leveregel som skal forhindre at jeg kaster mat.

Fjorårets juleferie endte med at jeg måtte kaste to fulle handleposer med utgått mat. Jeg bestemte meg for å gjøre et overslag over verdien av det jeg kastet, det ble en kraftig oppvekking. Noe dramatisk måtte gjøres med husholdningens innkjøpspolitikk.

Første tiltak var å begynne med ukeplaner. Jeg setter nå av litt tid hver mandag for å planlegge neste ukes meny. Målet er å sette sammen retter som gjør at svinnet på råvarene ble minimalt.

Dessverre stopper ikke planlegging alene mitt overforbruk. En stor del av innholdet i mine to bæreposer, skyldes spontaninnkjøp av ymse gøyale produkter som man kommer over. Gjerne på tilbud.

Hvor ofte har du ikke selv tenkt: «Ooooh, denne var spennende og gøyal. Den kan jeg sikkert bruke til noe»? Og hvor ofte har du brukt det du kjøpte? I mitt tilfelle er det neste aldri, de råtner bakerst i kjøleskapet i vente på at jeg skal få en kreativ raptus.

Derfor formulerte jeg setningen vi startet med. Fra nå av skal ingenting inn i kjøleskapet mitt som jeg ikke har en plan for. Det kan være så billig det ønsker, men hvis jeg ikke klarer å finne en bruk for det blir det igjen i butikken.

Kjøleskap zero henspeiler på konseptet som inspirerte til ideen, inbox zero. Et konsept om hvordan man skal effektivisere sin daglige eposthåndtering. Hver epost du mottar skal resultere i en handling. Enten skal den svares på, arkiveres, føre til at man oppretter en oppgave. Målet er at på slutten av hver dag skal inboxen være tom.

Grunnprinsippet er det samme i de to, hvert element skal føre til en handling. For de veldig nerdete kan man si at kjøleskapet er en to-do liste, mens fryseboksen fungerer som arkiv.

Forskjellen er at zero i dette tilfellet ikke betyr at kjøleskapet skal være tomt på slutten av dagen, men heller en nullvisjon for svinn.