Dette er en ganske konservativ rett, som de fleste andre retter i Thailand – og det er dette som er så genialt med thaimat; at rettene smaker tilnærmet likt om en får dem servert i en enkel fortausrestaurant eller en fancy gourmetrestaurant.
Lær thaimat fra grunnen av – så kan en heller eksperimentere etterpå.
Det er alltid noen essensielle ingredienser som må være med, mens en kan utelate eller tilsette andre – men disse skal også være essensielle.
Det er f.eks vesentlige forskjeller på retten som tham i nord og i sør – som tham lao, og som tham thai – spicy papaya salad – men basisingrediensene er fastlagte.
Karri i tom kha gai gjør den til en helt annen rett.

Kha er thainavnet på galangarot, en variant av ingefær – derav navnet tom kha gai.
En kan selvsagt bruke ingefær, men da må en kalle retten noe annet.
Ingefær heter khing – og følgelig må retten hete tom khing gai om en bruker ingefær.
Men så veldig streng trenger en selvsagt ikke å være med akkurat dette – men nå vet dere det….:)

Amandine og mandelpotet er to forskjellige sorter. Amandine er rimelig melne, mandel enda mer. Amandine brukes veldig mye i restauranter da de kommer ferdig polert (ikke bare vasket), er småsorterte og pene i skallet (tynt skall). Dermed kan du hives rett i en ovn. Baksiden av medaljen for potetentusiaster (som meg) og foodies som er ute etter smak (også som meg) er at amandinepotet smaker veldig lite.