Messen, som man ikke behøver å være i bransjen for å komme inn på, arrangeres årlig av det britiske vinmagasinet Decanter. Decanter har flere årlige temamesser (Italia, Frankrike, Bordeaux osv.) i tillegg til DFWE. På sistnevte kan man smake viner fra “hele” verden. Litt skjevfordelt er det, med overvekt på “old school” britiske favoritter som Bordeaux, men man tåler det når man for eksempel får prøvd flere årganger av Chateau Palmer. 98 produsenter var representert i 2009, med mellom en til åtte viner hver. I tillegg kan man i et eget rom prøve viner som har vunnet gullmedalje i Decanters Wine of the Year kåring, “The Gold Room” må vi si var en liten nedtur med hederlige unntak som bidragene fra Krauthaker (Kroatia) og Leo Hillinger (Østerrike). Etter to dager med smaking hadde vi prøvd 200 viner blank, og det var mange hyggelige gjensyn og noen nye bekjentskap. I den siste kategorien trekker vi gjerne fram Jorge Ordoñes & Cos strålende dessertviner (No 2 Victoria er å få tak i på Vinmonopolet). Det arrangeres også flere “master classes” i forbindelse med Decanter messene, og et av høydepunktene denne gangen var en ganske omfattende smaking av viner fra Gaja.

Det føles sjelden overfylt på DFWE (begrenset antall billetter), med unntak av enkelte stands med dyr champagne eller med portvin rett før stengetid. Atmosfæren er ganske easy going, og folk vet hvorfor du kommer på standen (for å smake deres vin). De morsomste standene er ofte de hvor vinmakerene står selv, og en rekke “stjerner” tar turen til messen som for eksempel Ted Seghesio og Francesco Ricasoli. Et problem med dette er at man noen ganger kan slite litt med å finne på noe å si til disse; “Hva? Har du laget denne selv?”, men det går seg stort sett til.

Alt i alt så kan DFWE anbefales som en alternativ London aktivitet for den vininteresserte til shopping, London Eye flight og pub hopping.

Vinredaksjonen v/Geir og The Stig

En video med “høydepunkter” fra DFWE 2009 kan man se på Decanters YouTube kanal:
Decanter Fine Wine Encounter 2009

Smaking er både fysisk og psykisk slitsomt, noe som fører til at smaksnotatene blir enklere og mer poengtert etter et visst antall viner:

Weissburgunder, eller Pinot Blanc som franskmennene kaller den er visstnok en punktmutert utgave av den røde Pinot Noir. Denne finner man nå sjeldnere i Burgund, men er vanligere i områder som Alsace, Tyskland, Østerrike og California. Som regel gir den friske viner ment for nåkonsum. Dagens viner kan du plukke med deg fra de fleste polutsalg, og de koster begge 137,90. Begge vinene kommer fra produsenter som satser på økologisk vinproduksjon.

Battenfeld-Spanier Weissburgunder Trocken Estate 2008 er en frisk og passe fyldig vin med frukt mot epler og fin mineralitet. Produsenten la om til biodynamisk produksjon fra 2007-årgangen. Skrukork.

Wagner Stempel Weissburgunder Trocken 2008 har noe mer syre enn Battenfeld-Spaniers Weissburgunder. Selv tåler jeg det godt, og dette er kanskje min favoritt av de to. Skrukork.

Klikk for større bilder

Pastinakk er en av mine favoritter når det kommer til rotgrønnsaker. Pastinakkpuré er nesten like enkelt å lage som ertepuré, og de utfyller hverandre godt som tilbehør til kjøtt og fisk. Puré av pastinakk har en fløyelsaktig konsistens, og har en søtaktig smak á la søtpotet, blandet med en følelse av rotgrønnsak og nøtter. Balansert med litt lime er det et strålende tilbehør, spesielt til fisk – synes nå jeg. Pastinakk kan av og til være litt vanskelig å få tak i – sesongen er juli-desember. I Bergen finner du det som regel alltid hvis du går på Meny på Bergen Storsenter.

Oppskrift på pastinakkpuré
Denne oppskriften er for 4-6 personer. Tid: Ca. 20 min.

Pastinakkpuré
2 røtter
1 lime (skallet skal raspes)
Salt og pepper
50 g smør

NB! Ikke del limen med en gang, da er den vanskelig å raspe!

Skjær opp pastinakken i terninger. Legg den i en gryte med lettsaltet vann. Rasp skallet av en lime i kasserollen, og press så saften over. Kok til pastinakken er mør. Kjenn etter med en gaffel. Den skal være lett å trykke gjennom. Sil av vannet og damp den kort. Tilsett smør og mos med stavmikser, eller kjør i blender. Du kan tilsette en dæsj fløte, men jeg synes den er best uten. Smak til med pepper og salt.

Ertepuré kan være et fint akkompagnement til følgende retter som vi har omtalt:

• Torskefilet møter rosenkål med pancetta og persille
• Torsk med ramsløk og fennikel
• Lammelår på fransk – med ramsløk
• Breiflabb sous vide

Klikk for større bilder

Oppskrift på torsk med verdens beste rosenkål, pastinakkpuré og ertepuré
Denne oppskriften er for 4-6 personer. Tid: Ca. 10 min.

Ertepuré
1 pose frosne selskapserter (e.l.)
50 g smør
Salt og pepper

Ertepuré er enkelt og raskt å lage, så det finner du rom til et sted underveis mens du lager hovedretten.Du kan ta ertene direkte fra fryseren, de kan være tint, eller du kan bruke erter fra boks. Alt går! Selv synes jeg frosne selskapserter smaker best av de “vanlige” ertene i dagligvaren – men store, billige poser med Eldorado-erter fungerer finfint det også. Erter er en lett tilgjngelig og billig grønnsak, men den blir et elegant tilbehør til selv den fineste middag, om du tilbereder det på denne måten. (Grønn ertesuppe er en fin forrett )

Kok ertene til de er møre i lettsaltet vann. Sil av vannet , og tilsett smør og mos med stavmikser. Smak til med salt og pepper.

Kombinér gjerne med andre typer rotmos, så trenger du kanskje ikke saus. Passer fint til både kjøtt og fisk.

Ertepuré kan være et fint akkompagnement til følgende retter som vi har omtalt:

• Torskefilet møter rosenkål med pancetta og persille
• Torsk med ramsløk og fennikel
• Lammelår på fransk – med ramsløk
• Breiflabb sous vide

NRK P1, Norgesglasset, 15. februar i sendingen 13.05 – 14.00:

På bloggen Matvalg 2010 gjev Tor Erik Gregersen deg litt meir kunnskap om dei vala du gjer.

Vår egen Tor Erik i samme program som dronningen Ingrid Espelid Hovig. Det viser at vi når fram

NRK nett-tv:
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/201663

RSS:
http://podkast.nrk.no/program/norgesglasset.rss

Podcast:
http://itunes.apple.com/no/podcast/norgesglasset-13-05-14-00/id130972752?i=80895578#

For oss som er over gjennomsnittet interessert i kaffe og espresso er dette kanskje barnelærdom, men videoen er fin, baristaen sindig og rolig, og en liten repetisjon av hvordan man lager espresso skader aldri. Alle andre kan skrive espressomaskin på ønskelisten.

(vi fant linken her: andreasthell )

Sjømat er også matvalg (bilde: flickr by ezioman)

Februartema for Matvalg handler om sjømat. Fisk, krabbe, skjell og reker. Det meste fra sjøen har et svært godt rykte på seg når det kommer til ernæring, men samtidig gjemmer det seg definitivt lik i skapet også for sjømaten. Oppdrett skaper problemer, både for lokalmiljø og livsgrunnlag ellers, vi transporterer skadelig scampi fra andre siden av kloden med sjøkreps i badevannet ved siden av oss, og skal vi tro miljøvernerne er flere av havets delikatesser utrydningstruet. Tunfiskerne truer delfiner, tungmetaller tynger rovfisken og torsken er i fare for å bli borte.

Fiske, oppdrett og sjøbruk er blant norges viktigste næringer, kysten er et skattkammer som vi skylder våre etterkommere å ta vare på, samtidig som fisk, omega tre og tran er supersunt. Det er så definitivt matvalg å ta stilling til, også i det våte element. Månedens utfordring er å bidra til opplysning om matvalgene vi tar i forhold til sjømaten vi spiser. Vinklingen finner du selv.

Denne gang kommer anbefalingen fra Veneto, som er mest kjent for Amarone. Selv er jeg ikke noen stor Amaronefan, men det spiller ingen rolle i dette tilfellet. Loredan Gasparini Venegazzu della Casa 2005 (kr. 175/ bestillingsutvalget) er slett ingen amarone, men noe så sjelden som en rød Bordeauxblend fra Veneto; i dette tilfellet snakker vi om cabernet sauvignon, cabernet franc, merlot og malbec. Det er derfor vinen “kun” har status IGT (indicazione geografica tipica). Den er som forventet godt eiket, men det tåler vi. Tett og mørk med flott kirsebærpreg mot plommer. Med fantasi finner man gjerne høstløv og en anelse lakris. Perfekt til ordentlig kjøtt, og deilig moden med allerede avslepne tanniner som gjør at den drikker supert nå.

Dette er et knallkjøp til prisen.

Fjorårets juleferie endte med at jeg måtte kaste to fulle handleposer med utgått mat. Jeg bestemte meg for å gjøre et overslag over verdien av det jeg kastet, det ble en kraftig oppvekking. Noe dramatisk måtte gjøres med husholdningens innkjøpspolitikk.

Første tiltak var å begynne med ukeplaner. Jeg setter nå av litt tid hver mandag for å planlegge neste ukes meny. Målet er å sette sammen retter som gjør at svinnet på råvarene ble minimalt.

Dessverre stopper ikke planlegging alene mitt overforbruk. En stor del av innholdet i mine to bæreposer, skyldes spontaninnkjøp av ymse gøyale produkter som man kommer over. Gjerne på tilbud.

Hvor ofte har du ikke selv tenkt: «Ooooh, denne var spennende og gøyal. Den kan jeg sikkert bruke til noe»? Og hvor ofte har du brukt det du kjøpte? I mitt tilfelle er det neste aldri, de råtner bakerst i kjøleskapet i vente på at jeg skal få en kreativ raptus.

Derfor formulerte jeg setningen vi startet med. Fra nå av skal ingenting inn i kjøleskapet mitt som jeg ikke har en plan for. Det kan være så billig det ønsker, men hvis jeg ikke klarer å finne en bruk for det blir det igjen i butikken.

Kjøleskap zero henspeiler på konseptet som inspirerte til ideen, inbox zero. Et konsept om hvordan man skal effektivisere sin daglige eposthåndtering. Hver epost du mottar skal resultere i en handling. Enten skal den svares på, arkiveres, føre til at man oppretter en oppgave. Målet er at på slutten av hver dag skal inboxen være tom.

Grunnprinsippet er det samme i de to, hvert element skal føre til en handling. For de veldig nerdete kan man si at kjøleskapet er en to-do liste, mens fryseboksen fungerer som arkiv.

Forskjellen er at zero i dette tilfellet ikke betyr at kjøleskapet skal være tomt på slutten av dagen, men heller en nullvisjon for svinn.

Liste ved kjøleskapet: Til handling og til ukeplaner for middag

Vårt bidrag til matvalg i januar er kjedelig og døllt. Det er økonomisk, enkelt, men viser seg forbløffende befriende i hverdagen. For ikke å snakke om at det blir mer ordentlig mat av det. Begynn med ukeplanlegging du også.

Matvalg i januar handler om kasting av mat, og forbrukeren står for mesteparten av det gjennom våre husholdninger. Ferskvarer som ikke lenger er fristende eller utgått havner i søppeldunken, og det i store mengder.

Løsningen er å bestemme flere middager i slengen, og tenke på hvilke ingredienser man bruker: Har du en middag med brokkoli til; anta at en middag til den uken bør bruke opp resten. Kjøper du gigantpakker med kylling, så sørg for at du har planer om mer enn en kyllingmiddag. Simpelt husmortriks, men vrient å gjennomføre.

Her er noen tips:

-Sett av en dag hvor du likevel har litt tid(gjerne med familien), og sett opp dagene en ukes tid fremover. Deretter fyller du på med middager. Med oversikten rett foran deg, ser du fort hvor du må finne på noe. Fersk fisk to dager gir typisk nok til en fiskesuppe senere, da får du brukt grønnsaker også. Det er lurt med samleretter som panner, gryter eller supper.

-Lag en handleliste, uavhengig av om du handler en gang i uken eller oftere er det greit å vite hva som må i hus. Hvis ikke ender en gjerne med dobbelt opp, og noe blir ikke brukt. Heng den på kjøkkenet.

-Lag maten du har planlagt! Det er ikke alltid like lett, fristende tilbud og dårlig tid kan like gjerne inntreffe selv om du har en liste. Når du kommer inn i planleggingen går det superfort, og det er lettere å gjennomføre det som er planlagt enn et innfall.

Dette er enklere i teorien enn praksis.

La oss likevel enes om en ting: man får ikke bedre tid av å lure på hva man skal ha til middag. Med planlegging vet du hvilke dager du bør ha en rask middag og kan planlegge deretter. Vissheten om hva man skal ha til middag gjør ogsåforarbeid og arbeidsdeling mye enklere. Det er rett og slett befriende å vite hva som skal stå på bordet de neste dagene.