Matvalg juni: emballasjeaksjon?

Mai/juni i Bergen, med søppelstreik, har fått oss til å stille spørsmålet: Er vi alle mijøsvin fordi vi handler mat?

For å si det rett ut: Bosstreiken i Bergen ble et helvete. Hvorfor? Jo, fordi uansett hvor mye man forsøkte å være fornuftig og miljøvennlig konsument, så ble det et søppelberg i løpet av de ukene streiken varte. Problemet er at veldig mye emballasje ikke egner seg for resirkulering. Boksene er vanskelige å skylle, det er vanskelig å dele de resirkulerbare materialene fra hverandre, plasten fra papiret eller styrofoamet, aluminiumsfolien i juicekartongen fra pappen, m.m. Produsentene har med andre ord i veldig mange tilfeller overlatt oppgaven med resirkuleringen til konsumenten. Dette er forsåvidt gammelt nytt men det er på tide å plukk eopp tråden.

Emballasjen er ikke klargjort for resirkulering, fordi det ikke finnes krav til produsentene. Alt for mye mat er unødvendig mye emballert!

Offentlige lover og regler, eller premieringsordninger, tar ikke høyde for at emballasje har ulik grad av resirkulerbarhet. Næringslivet mener de har greie rammebetingelser, men det er ikke nok. De tar heller ikke høyde for at mye mat er unødvendige mye emballert. Produsentene har fått lov til å fokusere kun på estetikken i butikkhyllene, hvilket ofte betyr mye emballasje, og blanding av unødig mange materialer for å få mest mulig «display» og se best mulig ut. Hvem har vel ikke sett en enslig biff, som ligger midt på en kvadratmeter papp, vakuumpakket i plast? Eller en pakke frokostblanding som består av 90% luft, og en plastpose inni pappesken, for å få kartongen størst mulig? Eller franske designpoteter, delikat pakket i en gjennomsiktig plastpakke som ikke er egnet til å oppbevare dem i når du har revet av lokket? Helt unødvendig i et miljøperspektiv!

Vi tar til orde for gulrot, ikke pisk, for å løse dette: Hva med å premiere produsentene som bruker minst emballasje? Eller enda bedre, produsenter som i tillegg bruker færrest mulig materialer, og tilrettelegger for enklest mulig resirkulering? Dersom produsentene fikk fradrag i skatter og avgifter, basert på resirkulerbarhet, ville butikkhyllene sett helt annerledes ut. Evt., må man straffe de som bruker mest – men den første tilnærmingen gir langt bedre muligheter rent kommunikasjons- og profileringsmessig sett. Og det kan vi jo gi produsentene, dersom de er flinke.

I tillegg bør vi stille spørsmål ved om det også er snakk om farlig emballasje. Har ulike materialer påvirkning på smak og konsistens på næringsmidlene? Har kjøtt godt av å ligge i plastikk? Er det best om pakken er tett, eller ikke? Dette har vi hørt for lite om. Opplys oss gjerne, og bidra om du har kompetanse på feltet – vi er mange som lurer!

Resirkulering som oftest nedsirkulering: Tomatboksen blir sjelden en sykkel, men ender nok oftere som simplere og simplere produkt/emballasje.

Produsenten må ha ansvaret for livssyklusen, først da kan vi sørge for at graden av miljøvennlighet blir langt større – og mengden emballasje langt mindre!

Så hva skal vi gjøre? Kan vi levere ukurant vare (resirkuleringsmessig sett) tilbake til butikken? Kan vi legge kjøttdeigpakkene på trappen til Gilde?

Må det en emballasjeaksjon til?
(Noen er i gang: NEI til unødvendig emballasje)