Oppgrader din Silvia med en PID

Rancilio Silvia bekreftes stadig som den beste i sin klasse, når det gjelder pris/kvalitet. Den er også elsket av amatørespressobryggere fordi den er så enkel når det kommer til teknikk og oppbygging. Derfor er det lett å mekke på den, og forbedre den. Trenger maskina reparasjoner, gjør det selv! Jeg tør påstå at nesten hvem som helst kan bytte hvilken som helst del i maskina, med en minimum av forståelse for hvordan ting fungerer, og som er nogenlunde fingernem. Spør oss om du lurer! Av alle ting du kan gjøre med en Rancilio Silvia er å innstallere en PID det mest essensielle i forhold til brukervennlighet og kvalitet på bryggingen. Man må nesten spørre seg hvorfor ikke Rancilio innstallerer dette som standard i maskina, for gevinsten er så stor. En PID gjør deg rett og slett i stand til å lage bedre, og alltid like god kaffe!

Men la oss starte med å oppsummere hvordan du brygger best mulig kaffe på Silvia, og forklare hvorfor du i det hele tatt skal ta deg bryet med å forstå hva en PID er, selv om du allerede er fornøyd med den espressoen du lager.

Du må mestre Silvia for å lage skikkelig god kaffe: Temp-surfing
Ikke misforstå: Silvia lager veldig god kaffe, men den beste kaffen får du ikke før du mestrer såkalt temp-surfing. Utfordringen med enkle hjemmemaskiner som har bare én kjele, én termostat, og ikke måler temperaturen i gruppen (filterholder), er at vannet blir for kaldt innen det når kaffen hvis du bare gjennomfører stegene i bryggingen i enkel rekkefølge (vente til maskina er varm og så brygge). Dette er fordi at mye av temperaturen avgis til rør, gruppe og bajonetten, før vannet når kaffen. I tillegg så reagerer termostaten i kjelen først når vannet er blitt for kaldt, og dersom du begynner å brygge når temperaturen er på vei ned, vil vannet ikke rekke å bli varmt igjen mens du brygger. Løsningen er såkalt temp-surfing, som Silvia fans rundt om i verden har perfeksjonert i kampen mot termostatens unøyaktighet : Du sørger for at alt i maskina er varmt, og du begynner alltid å brygge mens temperaturen er på vei opp, og helst rett før den når toppen, slik at kjelen jobber gjennom bryggingen – du surfer på maks-temperatur-bølgen. Dette får du til ved å først kjøre en runde med vann gjennom maskina og bajonetten (portafilter), til termostaten skrur seg på (husk å varme koppen i samme slengen). Når alt så er varmt kverner du kaffe og fyller bajonetten, og venter til temperaturen når toppen. Før du fester bajonetten kjører du igjen en kort runde med vann gjennom for å få i gang termostaten. Så må du kjenne din Silvia og vite hvor lang tid det tar før temperaturen når toppen igjen etter f.eks. en 2-3 sekunders runde med bryggeknappen. Trikset er da å begynne å brygge rett før temperaturen når toppen. Da får du riktig temperatur når du begynner, maskina er varm (du mister minimalt på veien til koppen), samt at termostaten jobber mens du brygger og utjevner (litt) temperaturfallet som begynner når kjelen fylles med kaldt vann underveis.
[youtube align=»right» width=»425″ height=»349″]http://www.youtube.com/watch?v=GO7Z3yqwVao[/youtube]

Temp-surfing funker greit nok, men det er litt org og det tar tid å lage seg en kopp kaffe. Skal du lage kaffe til tre blir det beint fram irriterende. Og mest sannsynlig så er det bare du i husstanden som mener at du mestrer teknikken til fulle, og dermed er det du som lager kaffe – basta! Men du skal ikke behøve å være femstjerners hjemmebarista, eller kaffenerd for å lage en god espresso. Det er her PID’en kommer til unnsetning. Det går mye raskere å brygge, resultatet blir jevnere og du må ikke kjenne maskina inn og ut. Da kan du heller fokusere kreftene på kverning og tampingen – neida du slipper aldri helt unna nerdingen, men det er jo en grunn til at du ikke sitter med skapet fullt av Nespresso pods…

Løsningen er en PID – men hvorfor?
En PID er ikke noe mer magisk enn en elektronisk kontroll med flere variabler – eks. grenseverdier for temperatur og hastighet i avvik, samt mulighet til å justere dem. En termostat går bare etter en gitt temperatur, før den skrur strømmen av eller på. Enkelt forklart utjevner en PID forskjellen mellom den laveste og høyeste temperaturen i kjelen slik at temperaturen blir jevnere – svigningene blir flere, men mye lavere. (En PID er for eksempel en nødvendig forutsetning for å drive med Sous vide koking, som bør være det neste du prøver :))

Det finnes mange forskjellige PID’er, for alt fra industrielle til mer hjemlige formål. De fleste temperaturorienterte apparater innen det vanlige forbrukersegmentet lever godt med den gode gamle termostaten. PID er derimot et vanlig syn i mer avansert apparatur, siden det er et mye mer presist instrument. Ikke minst er det standard i alle profesjonelle espressomaskiner. Noen firma har imidlertid skjønt at det finnes masse amatører der ute som gjerne spanderer litt ekstra på å lage skikkelig kaffe hjemme, men de har ikke råd til en espressomaskin til 40000. Derfor har de utviklet PID-modeller for akkurat disse maskinene, som for eksempel Rancilio Silvia. Jeg har ikke prøvd andre, men jeg kan varmt anbefale Auber Instruments sine, både i forhold til pris, kvalitet og innstallasjon.

Auber Instruments selger flere forskjellige varianter til Rancilio Silvia. Den ene regulere kun temperaturen i kokeren når du lager kaffe, den andre regulerer også temperaturen når du bruker steameren. Selv kjøpte jeg den enkle, fordi den var billigst og jeg visste ikke om dette var noe, da jeg ikke hadde noen i umiddelbar nærhet som hadde prøvd i innstallere en PID selv. Etter nå å ha brukt denne over lang tid må jeg innrømme at jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den som er litt dyrere, som også styrer temperatur ved bruk av steameren. Etter hvert er kafé-style-kakao blitt populært blant ungene, og skal jeg steame mye, blir jeg lei av temp-surfing, og venting på at temperaturen skal komme seg opp igjen. Men den enkleste PID’en er likevel en stor forbedring fordi den viser temperaturen, og du vet når du skal begynne å steame for å få maks temperatur på dampen (= rett før den når 140 grader). Forbedringen med en PID som styrer temperatur ved steaming er at den skrur på kjelen mye raskere igjen, slik at det blir mindre fall i temperaturen.

Bestill på nett
Bestilling på nett fra Auber Inst. fungerer som en drøm. Litt avhengig av årsmodell, må du pass på å velge med eller uten «Screw RTD sensor»: PID Temperature Control Retrofit KIT for Rancilio Silvia. I dag ville jeg valgt modellen med steam kontroll. Den dyreste modellen med pre infusion mener jeg er litt unyttig, samt at den bringer inn et ledd av automatikk i bryggeprosessen som jeg egentlig ikke er interessert i. Folka på Auber er greie, så bare merk bestillingen med at du vil ha med screw RTD sensor i meldingsfeltet, så ordner de det.

Innstallering av PID – sånn gjør du det
Bruksanvisningen som følger med Auber er grei og dekker det meste du må tenke på. Men, sørg for å lese gjennom den én gang før du begynner slik at du vet alle stegene. Du trenger hovedsaklig bare et stjerneskrujern, et lite flatjern, en koppnøkkel til å feste et relé og en liten fastnøkkel som passer til RTD-sensoren. Om det ikke følger med i pakken anbefaler jeg også noen strips til å feste kablene med inne i maskina.

Start med å skru av topplaten. Legg så ned maskina på rygg og skru av frontplaten. Merk at frontplaten må skyves sidelengs ut mot høyre for at du skal få den av. Senk den ned på venstre kant (i sporet) og dra forsiktig, for den har noen skarpe kanter i nedsenkingen som kan skade kabler hvis du kjører den kjapt rett ut til siden. Det er spesielt viktig at du gjør det motsatte når den skal på igjen, for da vil det gå noen tynne kabler fra PID’en og opp inn i maskina.

Her er en bildeserie som beskriver noen ledd i prosessen, detaljbeskrivelser finner du i Auber sin innstallasjonsveiledningen.

[nggallery id=1 template=caption]

NB! Husk å passe på at du ikke lar skruer falle ned i bunnen av maskina. Sett en tape over gruppen hvis du har ti tommeltottet, for du kan ende med å måtte demontere maskina.

Post-innstallasjon
Standard-innstillingene fra Auber er mest sannsybnlig optimale for din maskin. Jeg begynte selv å justere, mest for gøy, men endte til slutt tilbake til standardinnstillingene – gutta på Auber har gjort jobben skikkelig. Maks temperaturen kan virke noe høy (105 grader) men husk at dette er temperaturen i kjelen, og noe forsvinner på veien ut. Hvis du er skikkelig nøye kan du imidlertid ta et termometer (som tåler det) og holde rett under gruppen, for å måle reell temperatur der vannet møter kaffen, og justere opp eller ned etter det.

MOD’ing er ikke bare for nerder
Etter at jeg fikk innstallert en PID har jeg gått over til mer latmannsbrygging – i allefall sammenlignet med temp-surfing. Jeg står opp, fester bajonetten, skrur på maskina, og så får den stå og varme seg til jeg er klar til å spise frokost. Da er alt varmt, og jeg varmer koppen med varmtvann i vasken, og brygger så en dobbel espresso med bare én operasjon. Med en PID blir resultatet mye bedre og jevnere, smaksmessig sett, selv med latmannsbrygging, og du bruker en tredel av tiden.

So, happy mod’ing!

PS! Hvis du vil diskutere, finne tips eller utveksle erfaringer med Rancilio Silvia er du hjertelig velkommen til å delta i espressoforumet.

Silvia-lenker

• Deler (og service) i Norge kan du blant annet kjøpe hos Temperato, og Kaffemisjonen i Bergen.
• Deler i utlandet er ofte mye billigere. Sjekk ut bl.a. Espresso Parts
• Annen type PID fra pidkits.com
• Entusiast med mange lenker innen hvert felt
• Why PID – med video som viser gevinsten.